28. oktober 1953 rullet den første 100E av samlebåndet med chassinr 0001.
Til manges forundring fikk den sideventilert motor, 3- trinns girkasse og vakuum vindusviskere. Årsaken var at Ford hadde brukt så mye penger på Consul 3 år tidligere og nå den nye Anglia og Prefect. Riktignok ble den gamle 1172cc motoren forbedret noe. Motoren ble forsynt med oljefilter, justerbare ventiler, ny vannpumpe og kompresjonen ble øket fra 6,3 : 1 til 7 :1. Videre fikk den større innsugsventiler og effekten ble økt med 20%, til 36 hestekrefter.
Bildet viser en Prefect

I 1954 kom den første varebilen som ble kalt Thames 300E. Året etter kom en ny Thames med større lastekapasitet. Samme år ble bremsene økt fra 7" til 8". En stasjonsvogn ble også introdusert i 1955. Den ble kalt Escort og var utstyrt med deler fra Anglia.

Ford Squire som også var en stasjonsvogn / varebil kom også i 1955.
Leveringstiden på disse bilene var i 1955 nesten 18 måneder. Dette forteller litt om hvor populær de var. Ford produserte da 360 biler hver dag, syv dager i uka.

 Bildet viser en 1960 Thames

I 1957 kom de største forandringene av serien. De fikk nytt dashbord, nye trekk på setene. Bakruta ble 25% større, baklyktene fikk ny design, ny grill og forkrommede støtfangerne.
Bil nr 100 000 som ble eksportert til USA i november 1958 var en Anglia 100E.
Dette året kunne du få kjøpt disse bilene med sentrifugalstyrt clutch. Denne ble styrt med en knapp på gearspaken. Den fikk navnet “Newtondrive”. Året etter var disse borte igjen da det ikke oppnådde noen popularitet.
I 1959 stoppet produksjonen av disse bilene. Anglia fortsatte frem til 1962 da under navnet Popular. Dette var en “ribbet” utgave av Anglia.

Prefect fortsatte til 1961 under betegnelsen 107E. Den hadde nå fått motor og girkasse fra Anglia 105E som ble introdusert i 1959. I mai 1961 ble Anglia 100E avløst av Consul 315.

 I april 1961 opphørte også produksjonen av Thames, Escort og Squire.

 Selv om Nye anglia 105E ble introdusert i september 1959, fortsatte de altså å produsere de gamle bilene med sin gamle teknikk side om side med nye Anglia. Popular alene frem til juni 1962.

Ford Dagenham sideventilert periode varte faktisk i over 30 år.

 Produksjonstall avrundet til nærmeste tusen:
Anglia               345 000
Prefect             255 000
Thames            196 000
Escort                33 000
Squire                17 000
Popular            126 000
107E                 38 000

Kilde: Ford 100E Anglia-Prefect-Poplar:  Melvin Smith

FORD ANGLIA 105E

I 1956 startet Ford sine fabrikker ved Dagenham i England seriøst å tenke ut en ny modell av Ford. Denne skulle erstatte de eksisterende Anglia/ Prefect 100E. De ble nødt til dette da flere av konkurrentene innen ”småbilproduksjon” fikk forbedret sine bilmerker.

De startet da planleggingen av den første bilen i en serie av biler som skulle bli bestselgere etter hvert.

Den nye modellen skulle fylle gapet mellom Anglia/ Prefect 100E og Consul MK2. Det ble bestemt at bilen skulle være robust og den skulle være 2-dørs.

Bilingeniøren Fred Hart fikk det overordnede ansvar for utviklingen av Ford Anglia 105E.

En av de tingene han ble pålagt av Ford-konsernet var å være nøye med tilpasningen av baksetet i bilen. Ford hadde nemlig funnet ut at passasjerer i baksetet trivdes dårligere enn de som satt i forsetene. Bilen fikk derfor en større døråpning enn det som var tilfellet på forgjengeren 100E. Dette ga enklere adgang til baksetet. I tillegg ble taket på bilen forlenget, slik at det ble god plass i hoderegionen. Dette var den direkte årsaken som skapte den spesielle og etter hvert berømte bakruta.

Taket på bilen fikk også en lavere linje, slik at den ble mer aerodynamisk. Dette var noe ingeniørene hadde som mål. Fasongen på pansret ble skapt etter at Ford hadde gjort flere tester i vindtunnel.

Allikevel ville Fred Hart prioritere passasjerenes komfort, og det endte med at det ble et kompromiss mellom aerodynamikk og komfort.

Ford Anglia 105E ble introdusert på markedet i 1959. Den brøt fullstendig med Dagenhams fabrikkers tradisjonelle småbiler, og den ble raskt en bestselger på verdensmarkedet.

På mange måter hadde bilen et design som var forut for sin tid.

Den bakovervendte bakruta og de froskelignende hovedlysene, gjorde at bilen stakk seg ut blant de andre bilene som ble produsert på den tiden. Ford kom også med fargevarianter som konkurrentene ikke en gang hadde tenkt på. Ford Anglia 105E kunne blant annet leveres i fargene Primrose yellow og light green, samt at de kunne leveres i tofargede versjoner.

Bilen appellerte til det amerikanske markedet med sine diskré vingede bakskjermer og det moderne kompakte karosseriet.

Ford Anglia 105E kunne bestilles som Standard og De-luxe utgave.

De-luxe utgaven var lett å kjenne igjen på grillen som hadde full bredde i fronten. Den hadde krommede lister rundt vinduene og langs sidene på bilen. Den hadde også helstøpte baklykter i chrom.

Interiøret var stilfullt og funksjonelt. Setene og dørtrekkene ble laget av pvc.

I De-luxe utgaven kunne disse leveres i to-fargede versjoner. Som ekstra tilbehør kunne du bestille seter og dørtrekk i lær, eller av vevet akryl.

Standard-utgaven var strippet for alt av unødvendig chrom, samt at den hadde vesentlig lavere standard på interiøret.

Ford produserte en helt ny 1-liters motor som de satte i bilen. Den var toppventilert og ikke sideventilert som sin forgjenger. Den var på 997 kubikk og utviklet 39 hestekrefter ved 5000 omdreininger.

Den fikk en 4-trinns girkasse hvor alle unntatt første gir var synkronisert. Denne girkassen passet veldig godt til den lille motoren.

Bilen fikk koden 105E, og for mange ble dette selve navnet på bilen.

I 1961 kom Ford Anglia som stasjonsvogn og i 1962 kunne du også få kjøpt en Anglia super. Denne var nesten helt den ”vanlige” Anglia personbil, men hadde en kraftigere motor på 1198 kubikk. Bremsene ble kraftigere og interiøret ble forbedret. Den fikk også et ekstra sett lister langs sidene. Pynteringer på felgene og varmeapparat ble standardutstyr. Anglia Super fikk koden 123E

Anglia varebil kom også på markedet i 1961.

 Den kunne leveres i to versjoner. 5 cwt og 7 cwt, og fikk kodene 307E og 309E.

I 1967 ble produksjonen av Ford Anglia stanset. Ford Escort MK1 ble introdusert på markedet det påfølgende år.

Produksjonstall for Anglia 105E og 123E:

Personbil:         954 426

Stasjonsvogn:   129 529

Varebil:            205 001.

Til sammen ble det nesten produsert 1,3 millioner eksemplarer av Anglia105Eog 123E.