MODELLHISTORIE
1960 – 1964 TAUNUS 17M P3, på
tysk kalt Badewanne, som betyr badekar
17M P3 ble
presentert høsten 1960 som 1961-modell.
Med den nye modellen handlet det ikke
om en videreutvikling av 17M P2, men en totalt ny konstruksjon.
For første gang ble det lagt vekt på å holde
bilen så lett som mulig, samt og gi den en karosseriform
med lav luftmotstand.
P3-programmet bestod av følgende modeller:
2-dørs sedan |
: |
P3 T |
4-dørs sedan |
: |
P3 F |
Stasjonsvogn |
: |
Turnier 325 P3 KOP |
Stasjonsvogn |
: |
Turnier 510 P3 KO Dette var første gang navnet Turnier ble tatt i bruk
på stasjonsvognene. |
Varevogn |
: |
P3 KA Varevognen ble levert med 1,5 L motor. |
Cabriolet og Hard-Top |
: |
Fra våren 1961 produserte karosserifirmaet Karl Deutsch, i Köln- Braunsfeld, et lite antall av Hard-Top med fast tak og 2-seters cabrioleter. |
Til å begynne med ble 17M P3 levert med to
motoralternativer, en 1,5 L (1498 cc) med 55 hk og
en 1,7 L (1698 cc) med 60
hk.
Som standard ble 17M P3 levert med 3-trinns girboks. På bestilling kunne
det leveres 4-trinns girboks, eller
Saxomat halvautomat.
Forhjulsopphenget
var av McPhersson-type, og den stive bakakselen hadde langsgående bladfjærer.
17M P3 ble ansett som en stor bil, og levert med sofa
foran. Et setearrangement som fortsatt var vanlig på 1960-tallet.
Dette var
også den første serieproduserte tyske bil med ovale frontlykter. Siderutene
var hvelvet, og
frontruten var trukket helt opp på taket.
Stasjonsvogn- og varevognutgavene hadde fått baklyktene plassert i bakkant av taket, over bakluken. Denne plasseringen av baklyktene medførte problemer på enkelte eksportmarkeder. Verden var ennå ikke moden for en så moderne baklyktplassering. Turnier ble levert med to forskjellige typer bakluker. Enten en todelt bakluke, denne luken var hengslet i underkanten og vinduet var nedsveivbart, | ||
eller en hel bakluke som var sidehengslet. Varevognen ble først kun levert med hel sidehengslet bakluke. | ||
Fra 1962 var det endringer på stasjonsvogn- og varevognutgavene. De høyt monterte baklyktene forsvant, og ble erstattet av lykter nede på bakskjermene. Varevognens sidehengslede bakdør ble erstattet av en type som var hengslet i overkanten. |
I september 1961 dukker det opp et tredje
motoralternativ. Den store nyheten 17M TS leveres med en
1,8 L (1758 cc) motor
med 70 hk. Denne Touring Sport-utgaven var, for sin tid, en sprek bil.
Topphastigheten
lå over 150 km/t, og 0-100 km/t gikk på 16 sekunder. Det var
også andre ting som skilte 17M TS fra de ordinære
17M P3-modellene. 17M TS
fikk separate stoler foran, og mellom disse var det en midtkonsoll med lokk.
Baksetet fikk
et nedfellbart armlene med askebeger. Standard var også 4-trinns girboks og større bremsetromler. Fra april 1962 kunne
det leveres, som ovenstående brosjyreside beskriver, skivebremser foran, hvis kjøperen ønsket det. I august 1962 ble
skivebremsene
standard på 17M TS, og fra august 1963 standard på alle 17M P3.
Muligheten til
å velge farvekombinasjoner med metallic-lakk, var med på og gjøre 17M TS til
noe helt spesielt.
I 1963 får motorene i 17M P3 totrinnsforgasser med
automatchoke, en Solex-Register.
Dette gir motorene en effektøkning, dermed
får 1,7 L 65 hk og 1,8 L 75 hk.
17M P3 ble designet av Wesley P. Dahlberg. I 1956 ble
Dahlberg sjef for Ford Design Studios i Dearborn, USA,
men i 1958 flyttet han
for å ta over som sjefsdesigner hos Ford i Tyskland. Han var inspirert av
italienske
sportsbiler da han designet 17M P3. De rene myke linjene gav bilen
lav luftmotstand, bare cw 0,389.
I 1967 flyttet Dahlberg tilbake til USA. Han
førtidspensjonerte seg i 1973, for å gjøre en suksessfull karriere som
kunstner.
I perioden 1960 – 1964 ble det produsert 669 731
eksemplarer av 17M P3, modellen som på folkemunne i
Tyskland fikk navnet Badevanne (badekar).
Kilder:
Brosjyre fra Ford Motor Company AB, Sverige
Classic Motor nr 3 – 2008
Nostalgia nr. 7 – 2004
Div internettsider, bl.a. den nedlagte siden Scorpio-Line