50 year's of
Thunder
Med presentasjonen av Corvette i januar 1953, slo Chevrolet Fords Thunderbird
med vel ett år.
Men mens Corvetten var en spartansk utstyrt, lettbygd bil, med en 6-sylindret
rekkemotor,
fant Ford den rette melodien helt fra starten av.
Den luksuriøst utstyrte Thunderbirden, med etter tiden, en kraftig
V8-motor, gjorde umiddelbart suksess.
Bildet viser Henry Ford den 2. under
presentasjonen av den første Thunderbird, som ennå var på utviklingsstadiet,
under Detroit auto show i februar 1954. Modellen ble satt i kommersiell produksjon 9. september samme år. Thunderbirden kostet 2.944 dollar, 10 dollar mer enn Chevrolet Corvette. |
Fords utviklingsteam med ansvar for den nye spotsvognen måtte innledningsvis
stille seg følgende spørsmål:
Vil amerikanske bilkjøpere virkelig ha en sportsbil som både ser ut som et engelsk
bakgårdsprodukt -
og også oppfører seg som ett?
Vil en amerikaner kjøre ubekvemt og trekkfullt i en bil ribbet for luksus?
De ville ikke gjøre samme feil som Chevrolet gjorde med sin Corvette. Det ville være en
katastrofe.
Corvettes 1953-modell ble produsert i 300 eksemplarer, hvorav bare 153 stk. ble solgt.
Fords visepresident Lewis Crusoe, var en hengiven sportsbilentusiast med en viss svakhet for europeiske biler.
Crusoe var veldig klar over at mange MG-er ble importert til USA, hvor de ble kjørt av
mektig imponerte journalister fra de
største bilbladene. Sportslige biler var en klar trend, og navn som Triumph og Austin Healy
var virkelig "inne" blant innsiktsfulle
ungdommer på begynnelsen av 50-tallet.
Mens Chevrolet lot bygge den langt fra feilfrie Corvetten, etter europeisk
mønster, med lite pynt og fjas, valgte Ford en linje i
amerikansk stil. Lewis Crusoe fikk gjennomslag for at amerikanerne ville ha både
komfort og luksus
til en lav pris.
En slik bil måtte nødvendigvis baseres på flest mulig masseproduserte deler som allerede eksisterte.
Ford hadde planer for å utvikle en sportsbil før Chevrolets prosjekt ble kjent, men prosjektet akselererte selvfølgelig
kraftig
etter hvert som ryktene om Corvette, nådde Fords hovedkvarter i Dearborn,
Michigan.
FRITT PROSJEKTARBEID
Designsjefen Franklin Hershey ble direkte ansvarlig for utformingen av Thunderbirden.
Thomas Case ble planleggingssjef for hele
Thunderbird-prosjektet. For første gang fikk Ford-folket nå sjansen til å være
litt europeisk, man kunne arbeide fritt uten å være
bare praktiske og toppstyrte. Etter hvert som produksjonssiden ble koblet inn, måtte man imidlertid forandre
på en del løsninger.
Glassfiberkarosseri ble tidlig i utviklingsfasen vurdert, men Chevrolets problemer med
Corvette fikk heldigvis Ford til å velge et
konvensjonelt karosseri av stål.
Akselavstanden på den nye og sporty Forden ble bestemt til 102 tommer, eller 259
centimeter, og en stiv og spesielt X-forsterket
ramme ble konstruert. Hjuloppheng av Fords nye kuleleddstype ble anvendt i
front, mens bakakselen ble
Fords tradisjonelle løsning,
med en stiv aksling med bladfjæring.
Thunderbird
1955-modell De runde forskjermene med de spisse lykteringene er til forveksling lik Fairlane fra samme år, (under) |
HVA SKAL BARNET HETE?
Den nye Corvetten ble presentert over seks måneder før serieproduksjonen startet.
Hos Ford anså man
også at en vel
gjennomført
forhandsvisning innebar god PR, både for den nye bilen,
og for modellprogrammet forøvrig.
Problemet var bare at man noen uker før
den planlagte premieren på Detroit auto show i februar 1954,
ikke hadde bestemt bilens navn. Et
reklamebyrå
utarbeidet en liste med
over 100 forslag -
men
ikke ett av navnene falt i smak hos prosjektledelsen.
Sportsman, Sportsline og andre navn med forbindelse til Fords vanlige modellnavn
som
Fairlane, Mainline, Crestline, Sunliner osv.
ble foreslått.
Tilslutt tilbød Crusoe, 250 dollar til den som kunne finne det riktige navnet.
Alden Giberson, en av Fords konstruktører, foreslo Thunderbird - tordenfuglen.
Han hadde hentet navnet fra den indianske mytologien, der fuglen ble antatt a bringe lykke.
Giberson foreslo videre at indianersymbolet ble brukt som dekor på Thunderbird- karosseriet.
Bare
fem dager før den første visningen,
ble bilen døpt og Hr. Giberson ble 250 dollar rikere.
Det klassiske Thunderbird-emblemet ble skapt av Alden Giberson, en av Fords egne konstruktører. Indianersymbolet tordenfulgen, ble ansett for a bringe hell, og det faktum at Thunderbird som modellnavn, fortsatt lever den dag idag, 50 år etter sin introduksjon, skulle være bevis godt nok! |
PERSONLIG BIL - IKKE SPORTSBIL
Interessen for Thunderbird ble mye større enn hva Ford ventet seg.
De fleste som for første gang så den nye bilen under Detroit auto show i februar
1954, trodde at Ford hadde sin elegante bil klar
for serieproduksjon, men det var en vel skjult hemmelighet at så ikke var tilfelle. Seks måneder før den planlagte
produksjonsstarten,
9.september 1954, gjensto ennå mange tekniske detaljer som skulle løses.
Selv ikke i midten av august hadde man bestemt om
T-Birden skulle utstyres med en bred kromlist langs karosserisidene av
samme type som
den karakteristiske V-formede lista som
ble brukt på Fairline samme år.
Tidlige PR-bilder viser at bilen skulle ha en
slik kromlist, men da produksjonen kom i gang,
hadde man gått bort fra dette.
Erfaringer fra den første Corvettens totalt sviktende salg, førte til at Ford
ikke benyttet begrepet "sportsbil" i markedsføringen.
En markedsundersøkelse viste at amerikanerne ville ha en luksuriøs bil med personlighet - ikke en sportsbil.
Dette gjorde at bilen
ble lansert som "a personal car", en personlig bil.
Til forskjell fra Corvette ble Thunderbird også bygd sammen med vanlige biler på løpende band. Budd Company i
Philadelphia,
leverte karosseriene, som ble montert av helt vanlige bilarbeidere. Alt for a gi kjøperne "value for money",
het i Henry den 1. ånd.
Thunderbird med V8-motor og en lang rekke av luksustilbehør som servostyring, servobremser, elektriske vindusheiser og
en 3-trinns
manuell girkasse med elektrisk overgir som standard utstyr, ble derfor ikke mer
enn 10 dollar dyrere enn
en Corvette uten noe som helst luksus.
Alt talte for Fords tordenfugl!
Fra produksjonsstarten, 9.september 1954, og ut året, ble det produsert 3.546 T-Birds, totalt i hele modellåret 1955, 16.000 biler.
Thunderbird 1955-modell Likheten med Fairlane fra samme år er også bakfra påtagende, øvre del av bakskjærmene og baklysene ser nøyaktig like ut. |
KRAV OM FIRE SITTEPLASSER
Allerede før den første Thunderbirden rullet av samlebåndet i
Wixom Assembly Plant, hadde Fords
president, Robert S. McNamara
gitt
ordre om at neste
generasjon Thunderbird -planlagt som 1958 modell, skulle være 4-seters. McNamara hadde
også helt rett.
Ungdommene som
svermet for tøffe sportsbiler på begynnelsen av 50-taIlet, stiftet familie noen
år senere. Da måtte entusiasmen
vike for livets realiteter.
50-årene var en fantastisk tid, der både formgivning og fargesetting av amerikanske
biler virkelig tok av, særlig mot slutten av tiåret.
I 1955 var ennå tøylene ennå
relativt stramme, og Thunderbirden kunne bestilles i bare fem ulike farger : Raven Black, Torch Red,
Thunderbird Blue, Snowshoe White
og Goldenrod Yellow. Matchende innredninger fantes i rødt/hvitt, svart/gult,
svart/hvitt og blå/hvitt.
To år senere, i 1957, fantes del hele 16 ulike fargenyanser i bestillingskatalogen, blant annet
Dusk Rose - solnedgangsfarget rose, som bildet under viser.
I 1957 ble Thunderbird-emblemet flyttet fra bak- til fremskjermene. |
MODIFISERT
MERCURY-MOTOR
At den nye Thunderbirden skulle utstyres med V8-motor var en gitt forutsetning. Ford presenterte sin nye OHV V8 (toppventilert) i 1954 modellene - etter amerikansk målesokk, en relativt liten motor på 239 kubikktommer (cid), 3,9 liter, med en effekt på 130 hestekrefter SAE Denne motoren ble kalt Y-blokk. Denne forholdsvis svake motoren i en ny sporty luksuriøs bil, ble vurdert for svak og Ford valgte derfor å modifisere Mercurys versjon av Y-blokk motoren, en 256 cid på 161 hk. Denne ble forstørret til hele 292 cid, 4,78 liter og 198 hestekrefter. Med dette slo Ford nok en gang Chevrolet, som samtidig lanserte sin nye 265 cid V8-er i 1955 modellene. Nok en gang, litt av et lykketreff. |
LUKSUS BEDRE ENN BRA
VEIEGENSKAPER
Med sin egenvekt på 1610 kg, ble T-Birden knapt noen racerbil. Akselerasjon
fra 0 til 100 km/t på 11,5 sekunder og toppfart
oppgitt til 200 km/t, var etter tiden likevel å anse som meget bra. Den "gnistrende akselerasjonen" som
Ford beskrev i sine annonser,
var sammenlignbare med Corvettens prestasjoner. Men da kjørte
Thunderbird-sjåføren betydelig mer trivelig og lukseriøst.
På den andre siden var den nye Forden ingen løpsvogn. Den tunge V8-eren gjorde Thunderbirden, fremtung, og
understyrt.
Ford bekymret seg mindre om dette. Justerbart ratt, elektriske vindusheiser og overgir, var detaljer som
imponerte kundene mye mer.
Ett flott eksemplar av en norskregistrert '55 T-bird, som også
har besøkt vårt treff.
Her, bilde fra 50-årsmarkeringen av modellen i Gerianger, i 2005.
Thunderbird 1956-modell ble en forbedret '55 med mange av premieremodellens feil eliminert.
Karosseriet er identisk med få unntak. Indianerfuglen
kommer som panseremblem. Bakerst på fremskjermene kommer luftinntak til kupeen og små vindavvisere ved siden av frontruten. |
Baklyktene følger Fairlanes endringer.
Reservehjulet blir tatt ut av bagasjerommet og satt oppreist på
støtfangeren, eksosrørenes ender, flyttes ned under bilen. Hard toppen gis runde sidevuinduer. |
KABRIOLET OG HARD-TOP
Nesten alle Thunderbird-ene ble levert bade med tøy-kalesje og avtagbar hard-top
produsert av glassfiber.
Hard-topen var først og fremst tenkt for kaldere klima og montering under lengre perioder, den kunne jo ikke stues unna inne i bilen.
Hard-top taket ga imidlertid problemer med sikten. For ikke a ødelegge takets
linjer, besluttet man seg å montere runde vinduer i
det bakre sidepartiet på 56-modellen. Disse vinduene blir kalt Opera-vinduer.
Thunderbird 1956-modell fikk også 12 volts elektrisk anlegg.
For å gjøre det litt mer behagelig å kjøre Thunderbirden "nedcabbet", monterte man såkalte wind wings,
eller vindavvisere
i
frontrutens bakkanter.
Disse forandrer luftstrømmen rundt sitteplassene og reduserer vinddraget.
Motoreffekten økes til 202 hk og som tilleggsutstyr kunne man velge den litt større
312 cid Mercury-motoren på hele 225 hk.
1957 ble det siste året for den lille 2-seters Thunderbirden.
Ford ville markere at de vanlige personbilene hadde fatt et helt nytt og større karosseri og endret Thunderbirden etter samme mønster. Bilen fikk også tyngre front med spisse horn på støtfangeren. Imidlertid besluttet man etter flere mislykkede modeller a beholde fremskjermer og panser uforandret. Et lengre bakparti omkranset av to finner, økte bagasjeplassen noe som medførte at reservehjulet igjen kunne flyttes inn under bagasjelokket. |
Innredningen
fulgte stilen fra 1955, med en bred siselert plate midt på instrumentbordet som strakk seg ned til midt på dørene på begge sider. Instrumenteringen ble imidlertid byttet ill 56-modellens elegante garnityr med hvelvet polstring over runde instrumenter. En turteller skulle en sportslig bil ha, en liten turteller sitter lengst ned til venstre.Radioen, en Volumatic Signal Seek er selvsøkende, tenk det i 1957! Radioen har også automatisk volumregulering, slik at lyden i radioen automatisk blir høyere med økt fart. |
Effektkrigen var nå i full gang i Detroit. Corvette fikk drivstoffinnsprøytning, og
ytet i kraftigste versjon hele 283 hk av Chevrolet åtterens 283
kubikktommer. Ford valgte å trykklade den allerede sterke 312 cid-motoren. De effektsugne kunne kjøpe en 300 hesters motor utstyrt med McCulloch sentrifugalkompressor. En Thunderbird med dette utstyret, var virkelig The King of the Road i 1957. Mer avslappede Thunderbird-kjøpere kunne kjøpe 245 hesters 312-motoren med 9,7:1 i kompresjonsforhold, kalt Thunderbird Super V8. |
1957 ble også det siste produksjonsåret for Fords Y-blokkmotor. 57-modellen
ble også den hittil mest populære T-Bird-modellen.
Så populær var den, at Ford bygde 2-seters 57-modeller tre måneder etter at produksjonen av 4-seters 58-modeller
startet.
Den siste rullet av bandet 13.desember 1957. Totalt ble det solgt hele 21.380
eksemplar av 1957-modell Thunderbird.
Skjematisk oversikt over produksjon av The Classic Birds i tidsrommet 1955 - 1957
Produksjonsår | Karosseritype | Karosserikode | Produksjonstall | Pris i US $ |
1955 | 2-dørs kabriolet | 40 | 16.155 | 2.944 |
1956 | 2-dørs kabriolet | 40 | 15.631 | 3.151 |
1957 | 2-dørs kabriolet | 40 | 21.380 | 3.408 |
Totalt produksjonstall for Classic Birds |
53.166 |
Square Bird 1958 - 1960
Ford bestrebet seg nå på å bygge den nye Thunderbird som en rommelig, men
likevel kompakt bil.
Ettersom Thunderbird nå var opprettet som en egen avdeling hos Ford, hadde
kravet om likhet med øvrige Forder, også minsket.
Resultatet ble noe helt nytt: En sporty bil med selvbærende karosseri. Bilen ble
større enn sine forgjengere, men likevel ikke fullt
så stor som Fords "full-size"-modeller. Med krav om god komfort, rommelig
interiør og stor bagasjeplass,
fikk man helt nye spilleregler. Løsningen kom til å bli et selvbærende
karosseri. Riktignok ble Lincoln allerede på 30-tallet bygd
selvbærende, men å bygge en totonnsbil med moderne krav, var noe helt annet.
Selvbærende karosseri ga to fordeler,
først og fremst lavere vekt, men også at bilen kunne bygges lavere.
At rammen ble borte, gjorde at dørken kunne senkes nærmere 15 cm, noe som
naturligvis ga hele bilen en lavere profil.
Bakkeklaringengen kunne senkes til bare 15 cm. Ulempen var at man måtte
forsterke mellomakseltunnelen skikkelig for a gjøre
karosseriet stivt nok. Men ved å forsyne tunnelen med en pen konsoll, og montere
separate fremstoler, ble problemet elegant løst.
Å bygge en så lav og bred bil selvbærende, spesielt som cabriolet-modell, viste
seg å være vanskeligere enn hva utviklings-
avdelingen hadde regnet med. De første prototypene bøyde seg ned på midten, og
punktsveisene ga etter.
Først etter en rekke forsterkninger ble resultatet det man ønsket.
Karosseriene til den nye store Thunderbird, ble bygd akkurat som tidligere av
Budd Company i Philadelphia,
og fraktet med jernbane til enten Dearborn- eller Wixom-fabrikkene utenfor
Detroit i Michigan.
Der ble
de, også som tidligere, montert side om side det øvrige produktspekter.
1959- og 60-modellene
|
I 1959 og -60 var den kjempemessige 7-liters Lincoln
V8-eren på hele 350 hk, tilgjengelig mot et pristillegg. 350 hester og et enormt dreiemoment gjorde denne langtfra lette 1960-modellen til en skikkelig potent bil. |
Skjematisk oversikt over produksjon av The Square Birds i tidsrommet 1958 - 1960
Produksjonsår | Karosseritype | Karosserikode | Produksjonstall | Årsproduksjon | Pris i US $ |
1958 | 2-dørs hardtop* | 63A | 35.758 | 39.892 | 3.630 |
2-dørs kabriolet** | 76A | 2.134 | 3.914 | ||
1959 | 2-dørs hardtop | 63A | 57.195 | 67.456 | 3.696 |
2-dørs kabriolet | 76A | 10.261 | 3.976 | ||
1960 | 2-dørs hardtop*** | 63A | 80.938 | 92.798 | 3.755 |
2-dørs kabriolet | 76A | 11.860 | 4.222 | ||
Totalt produksjonstall for Square Birds |
166.146 |
* Produksjon av 1958 2-dørs
hardtop, startet den 13. januar 1958
** 1958 2-dørs
kabriolet, ble introdusert i juni 1958
*** I 1960 ble 2.536
2-døs hardtop-er levert med soltak.
I 1961 var det tid for et nytt modellskifte. Ikke like omfattende som i 1958, men likevel et helt nytt karosseri med nye spennende former. Et design fra begynnelsen av romfartsalderen, noe man kan trekke klare assosiasjoner til når en ser på bakskjermene og bakenden. |
Den nye T-Birden ble utvilsomt en av 60-tallets vakreste biler med en fin blanding av typisk amerikansk
design.
Moderne tilbehør som justerbart ratt, transistorradio, fartsholder (cruisekontroll) og mange
andre luksusdetaljer, gjorde disse
nydelige bilene til biler som blir satt pris på av samlere verden over.
Årlige endringer er fortsatt
gjeldende, i 1962 er det litt annen dekor på bakskjermene, samt at
Thunderbird symbolet pryder forskjermene. På denne Sports Roadster, var eikehjulene var standard, mens hjuldekselet på bakhjulene var ekstrautstyr |
Bildet
viser et av de, i dag høyt prisede Sports Roadster-eksemplarene, som ble produsert i 1427 stk i 1962, og 455 stk i 1963. Sports Roadster var i utgangspunktet ordinær kabriolet, hvor et avtakbart glassfiberdeksel som dekket baksetet ble montert, og dermed forvandlet bilen til 2-seters. |
En annen karoserivariant var denne
Landau, som ble tilgjengelig i 1962, i utgangspunktet, en ordinær 2-dørs hardtop, som ble utsyrt med vinyltak og den S-formede dekoren på takstolpen, noe som ga inntrykk av en gammeldags cabriolet. |
I 1963 feiret Ford Motor Company sitt 60 års jubileum, det med å fremstille bil nummer 60-milioner i den totale produksjon.
Små designmessige endringer er å se
på
1963-modellen også. Thunderbird navnet erstatter ribbene på bakskjermene, mens man fortsatt må ha med denne ribbeaktige dekoren, nå tilbake på dørene, slik Square-bird hadde i 1958. Karoserisidene har også en litt annen pressing. |
På motorsiden ble den nye 390 cid åtteren eneste
alternativ hele modellserien, med 300 hk som standard.
Midt i modellåret 1962, ble en Thunderbird Special tilbudt, med den såkalte
M-versjonen av 390 cid motoren, med en ytelse på hele 340 hk.
Denne ble produsert i kun 37 eksemplar.
Produksjonstallene viser totalt en liten økning i forhold til Square-Bird og det er i
seg selv meget bra,
men Ford begynner i 1964 å merke
konkurransen fra GM i større grad. Særilg merkes at
Pontiac Grand Prix og Buick Riviera selger godt, noe salgstallene for Tunderbird
gjenspeiler.
Skjematisk oversikt over produksjon av The Bullet Birds i tidsrommet 1961 - 1963
Produksjonsår | Karosseritype | Karosserikode | Produksjonstall | Årsproduksjon | Pris i US $ |
1961 | 2-dørs hardtop | 63A | 62.535 | 73.051 | 4,170 |
2-dørs kabriolet | 76A | 10.516 | 4.637 | ||
1962 | 2-dørs hardtop | 63A | 68.127 | 77.971 | 4.321 |
2-dørs Landau | 63B | * | 4.398 | ||
2-dørs kabriolet | 76A | 8.457 | 4.788 | ||
2-dørs Sports roadster | 76B | 1.427 | 5.439 | ||
1963 | 2-dørs hardtop | 63A | 42.806 | 63.313 | 4.445 |
2-dørs Landau | 63B | 12.139 | 4.548 | ||
2-dørs Special Landau | 2.000 | 4.748 | |||
2-dørs hardtop*** | 63A | 5.913 | 4.912 | ||
2-dørs Sports roadster | 76A | 455 | 5.563 | ||
Totalt produksjonstall for Bullet Birds |
214.375 |
* Produksjonstallene for 1962
2-dørs Landaue ikke spesifiserte, de inngår i tallene for 2-dørs hardtop
Flair Bird 1964 - 1966
I 1964 kom fjerde generasjon Thunderbird. Også denne ble produsert i tre år.
Nok en gang kan man se at slektskapet til Fairlane er nære.
Typisk for designet er at USAs sterke engasjement i romforskningen også
gjenspeiler seg i dette karosseriet.
Designet blir også på enkelte plasser kalt Jet Bird. '64-årsmodellen selger
meget godt, hele 92.465 eksemplar totalt.
Man fortsetter med samme motor, 390 cid V8-eren på 300 hk, som kom i 1961 og
Cruise O matic- automatgirboks,
som har hengt med siden 1958.
Det ble fortsatt tilbudt to hard
top-utgaver, standard og Landau, som vist her. På Landau-utgavene beholder man særtrekket med vinyltak forsynt med en S-dekor, som kan gi inntrykk av å være en kabriolet. Dette kom allerede på '62 Landau. |
||
I tillegg tilbys som alltid en
kabriolet-utgave. '64 convertible selger meget bra, nær en dobling i forhold til '63-utgaven, med hele 9.198 eksemplar. |
Til sammenligning, her er '64 Fairlane
500 Sports Coupe hardtop. Den koster riktignok bare litt over halvparten i forhold til T-bird hardtoppen. $2.502, mot $4.486 Hvis vi sammenligner med nybilprisene i Norge på samme tid, måtte nordmennene ut med omtrent det samme for en ny Volvo Amazon, som amerikanerne fikk en ny T-bird for. |
1965
Se på denne 1965 Limited Edition Special Landau.
Til tross for dette elegante designet, greide ikke årsmodellen å følge opp
salget fra 1964.
Salgstallene faller med nesten 20.000 eksemplar til 74.972
1965 Limited Edition Special Landau,
var tilgjengelig i denne "Ember Glo" metallik lakk eller Wimbledon white,
som på bildet over. Ellers for 1965-modellene kom servo- assisterte bremser med skiver foran. Kabrio-utgavene kunne etterutrustes med "Sport Tonneau", et deksel som dekker baksetene i nedkabbet tilstand, inspirert av Sports Roadster utgavene av Bullet Bird. Ellers er Thunderbird-emblemet flyttet fra fram- til bakskjermene. Framskjermene er forsynt med en falsk lufteribbe. På drivverksiden er tre-trinns automatgir, "3-speed dual range automatic" den store nyheten. |
||
Under, et fint eksemplar av
en '65 "Sport Tonnau" |
1966
1966 er det siste modellåret for The Flair Birds, og
de falske lufteribbene borte, det samme er Thunderbird-symbolet. Av nyheter i designet, er ny front og heldekkende baklykter. Salget faller med ytterlige 5.000 eksemplar til 69.176. Vi skal i denne sammenheng huske at Mustang er i sitt andre hele produksjonsår og salget av denne går virkelig godt. Mustang er tilgjengelig både som hardtop, kabriolet og fastback-utgaver med fire motoralternativ og et massivt, individuelt utstyrsprogram. Det er klart dette tar mange potensielle Thunderbird-kunder. Dessuten er Mustangen vesentlig rimeligere, med priser fra $ 3.300. Mustang selger hele 607.568 eksemplar i 1966
Det ser nå ut som om Ford benytter |
||
Skjematisk oversikt over produksjon av The Flair Birds i tidsrommet 1964 - 1966
Produksjonsår | Karosseritype | Karosserikode | Produksjonstall | Årsproduksjon | Pris i US $ |
1964 | 2-dørs hardtop | 63A | 60.552 | 92.465 | 4.486 |
2-dørs Landau | 63B | 22.715 | 4.589 | ||
2-dørs kabriolet | 76A | 9.198 | 4.853 | ||
1965 | 2-dørs hardtop | 63A | 42.652 | 74.972 | 4.394 |
2-dørs Landau | 63B | 25.474 | 4.495 | ||
2-dørs Special Landau | * | 4.695 | |||
2-dørs kabriolet | 76A | 6.846 | 4.851 | ||
1966 | 2-dørs hardtop | 63A | 13.389 | 69.176 | 4.395 |
2-dørs Town hardtop | 63C | 15.633 | 4.451 | ||
2-dørs Town Landau | 63D | 35.105 | 4.552 | ||
2-dørs kabriolet | 76A | 5.049 | 4.845 | ||
Totalt produksjonstall for Flair Birds |
236.613 |
* Produksjonstallene for 1965
2-dørs Limited Edition Special Landau ikke spesifiserte,
de inngår i tallene for 2-dørs Landau,
men antas å være ca 4.500
The Glamour Birds 1967 - 1971
I 1967 kom femte generasjon Thunderbird og den mest radikale endringen siden
1958.
Det er nå slutt selvbærende karosseri, til fordel for en mer tradisjonell
karosseri på ramme-løsning.
Borte er også kabriolet-utgavene, sviktende salg i '65 og '66 samt mere
fokus på sikkerhet i sin alminnelighet er bakgrunn for dette.
Nå varer serien i hele 5 år og 4-dørs karosseri er for første og siste gang
tilgjengelig. Nå blir Thunderbird- konseptet et helt annet enn
hva serien tidligere har vært. Spesialiteter som skjermede hovedlys og "suicide"
bakdører på 4-dørsutgavene.
Denne nett-mesteren må tilstå at han har problemer med å se at det er den
samme karosseriserien som fortsetter i 1970 og '71.
Da får begrepet "Spiss-Ford" får ny mening, da frontene på tordenfuglene
virkelig ser ut som fuglenebb .
("Spiss-Ford" var et begrep som ble benyttet på Fords roadster-utgaver av
model N, R og S, i 1906 - 08,
som hadde helt spisse bakender.)
Like fullt, begrepet "Glamour Bird" benyttes
blant innvidde,
for hele produksjonsperioden 1967 - 1971.
Interessant er det også å merke seg at tyskerne kommer med en lignende "spiss-front"
da den såkalte "Knudsen-Taunusen lanseres i 1970.
Knudsen, etter Semon E. "Bunkie" Knudsen, som i
19 måneder er styreformann i Ford Motor Company, i '68 og ,69.
Nå var det slik at denne Knudsen, hadde en meget stor nese, så kanskje det
var den som var modellen for disse "nebb-bilene"
Markedet tar faktisk
godt imot den nye Thunderbirden. Første produksjonsår selges hele 77.956 eksemplar, en økning nesten 9.000 biler i forhold til foregående år. Her en '67 Landau-hardtop, som står for salget av 37.422 biler, mens |
||
4-dørsutgaven også selger bra, hele 24.967 eksemplar. |
68 Landau sedan
69 ht |
70 Landau
71 Landau
72 Landau
73 ht
74 ht
74 ht bakfra
75 ht
76 ht
77ht
77 Landau
78 Diamond jubile edition
79 Heritage edition
6 generasjoner, fra venstre en Big Bird, ('72 - '76),
Bullet Bird ('61 - '63), Square Bird ('58 - '60) Classic Bird ('55 - '57)
ytterst til høyre en Flair Bird ('64 - '66) og foran, en Fashion Bird, ('77 -
'79),
Inninmellom her, mangler Glamorbird ('67 - '71).
Kronlogisk inndeling i de forskjellige karosseridesign er
som følger:
1955 - 1957 The Classic Birds
1958 - 1960 The Square Birds
1961 - 1963 The Bullet Birds
1964 - 1966 The Flair Birds
1967 - 1971 The Glamour Birds
1972 - 1976 The Big Birds
1977 - 1979 The Fashion Birds
1980 - 1982 The Box Birds
1984 - 1988 The Aero Birds
1989 - 1997 The Super Birds
1998 - 2001
Ikke i produksjon
2002 - 2007? The Modern Birds
80 Town Landau
80 ht
80ht
81 Heritage edition
82 Heritage edition
83 Heritage edition
83ht
84 Fila
85 base
86 anniversary edition
87 lx
87 tc
88
88 5,0l V8
89 base
89 lx
89 sc
90 35 anniversary edition
91 sc
91lx 50v8
92
93
93 Lincoln Mark 8
94
95
95
96
1997 lx Siste produksjonsår i en sammenhengende rekke fra 1955
97NASCAR Startnr 2 ble kjørt av Rusty Wallace,
han kjørte Ford i en årrekke, men kjører nå Dodge - fortsatt med startnr. 2
2000 modell prototype av The Modern Bird, som kommer på markedet i 2002
2000 prototyp
02 NM
02
02 int
03
04
Nedenfor kommer en billedserie
som faktisk er tatt under avsparket for den offisielle 50-årsfeiringen på
Wixom assembly plant den 5. november 2004. Bildene er tatt av visepresident i Thunderbird Touring Society Of North America, Hr. Gordon Robinson |