50 year's of Thunder

Med presentasjonen av Corvette i januar 1953, slo Chevrolet Fords Thunderbird med vel ett år.
Men mens Corvetten var en spartansk utstyrt, lettbygd bil, med en 6-sylindret rekkemotor,
fant Ford den rette melodien helt fra starten av.
Den luksuriøst utstyrte Thunderbirden, med etter tiden, en kraftig V8-motor, gjorde umiddelbart suksess.
 

Bildet viser Henry Ford den 2. under presentasjonen av den første Thunderbird, som ennå var på utviklingsstadiet, under Detroit auto show i februar 1954.
Modellen ble satt i kommersiell produksjon  9. september samme år.
Thunderbirden kostet 2.944 dollar, 10 dollar mer enn Chevrolet Corvette.


Fords utviklingsteam med ansvar for den nye spotsvognen måtte innledningsvis stille seg følgende spørsmål:
Vil amerikanske bilkjøpere virkelig ha en sportsbil som både ser ut som et engelsk bakgårdsprodukt -
og også oppfører seg som ett?
Vil en amerikaner kjøre ubekvemt og trekkfullt i en bil ribbet for luksus?

De ville ikke gjøre samme feil som Chevrolet gjorde med sin Corvette. Det ville være en katastrofe.
Corvettes 1953-modell ble produsert i 300 eksemplarer, hvorav bare 153 stk. ble solgt.
Fords visepresident Lewis Crusoe, var en hengiven sportsbilentusiast med en viss svakhet for europeiske biler.
Crusoe var veldig klar over at mange MG-er ble importert til USA, hvor de ble kjørt av mektig imponerte journalister fra de
største bilbladene. Sportslige biler var en klar trend, og navn som Triumph og Austin Healy var virkelig "inne" blant innsiktsfulle
ungdommer på begynnelsen av 50-tallet.
Mens Chevrolet lot bygge den langt fra feilfrie Corvetten, etter europeisk mønster, med lite pynt og fjas, valgte Ford en  linje i
amerikansk stil. Lewis Crusoe fikk gjennomslag for at amerikanerne ville ha både komfort og luksus til en lav pris.
En slik bil måtte nødvendigvis baseres på flest mulig masseproduserte deler som allerede eksisterte.
Ford hadde planer for å utvikle en sportsbil før Chevrolets prosjekt ble kjent, men prosjektet akselererte selvfølgelig kraftig
etter hvert som ryktene om Corvette, nådde Fords hovedkvarter i Dearborn, Michigan.

FRITT PROSJEKTARBEID
Designsjefen Franklin Hershey ble direkte ansvarlig for utformingen av Thunderbirden. Thomas Case ble planleggingssjef for hele
Thunderbird-prosjektet. For første gang fikk Ford-folket nå sjansen til å være litt europeisk, man kunne arbeide fritt uten å være
bare praktiske og toppstyrte. Etter hvert som produksjonssiden ble koblet inn, måtte man imidlertid forandre på en del løsninger.
Glassfiberkarosseri ble tidlig i utviklingsfasen vurdert, men Chevrolets problemer med Corvette fikk heldigvis Ford til å velge et
konvensjonelt karosseri av stål.
Akselavstanden på den nye og sporty Forden ble bestemt til 102 tommer, eller 259 centimeter, og en stiv og spesielt X-forsterket
ramme ble konstruert. Hjuloppheng av Fords nye kuleleddstype ble anvendt i front, mens bakakselen ble
Fords tradisjonelle løsning, med en stiv aksling med bladfjæring.
 

Thunderbird 1955-modell
De runde forskjermene med de spisse lykteringene er til forveksling lik Fairlane fra samme år, (under)

HVA SKAL BARNET HETE?
Den nye Corvetten ble presentert over seks måneder før serieproduksjonen startet.
Hos Ford anså man også at en vel gjennomført forhandsvisning innebar god PR, både for den nye bilen,
og for modellprogrammet forøvrig.
Problemet var bare at man noen uker før den planlagte premieren på Detroit auto show i februar 1954,
ikke hadde bestemt bilens navn. Et reklamebyrå utarbeidet en liste med over 100 forslag -
men ikke ett av navnene falt i smak hos prosjektledelsen.
Sportsman, Sportsline og andre navn med forbindelse til Fords vanlige modellnavn som
Fairlane, Mainline, Crestline, Sunliner osv. ble foreslått.
Tilslutt  tilbød Crusoe, 250 dollar til den som kunne finne det riktige navnet.
Alden Giberson, en av Fords konstruktører, foreslo Thunderbird - tordenfuglen.
Han hadde hentet navnet fra den indianske mytologien, der fuglen ble antatt a bringe lykke.
Giberson foreslo videre at indianersymbolet ble brukt som dekor på Thunderbird- karosseriet.
Bare fem dager før den første visningen, ble bilen døpt og Hr. Giberson ble 250 dollar rikere.
 

Det klassiske Thunderbird-emblemet ble skapt av Alden Giberson,
en av Fords egne konstruktører. Indianersymbolet tordenfulgen,
ble ansett for a bringe hell, og det faktum at Thunderbird som
modellnavn, fortsatt lever den dag idag, 50 år etter sin introduksjon,
skulle være bevis godt nok!


PERSONLIG BIL - IKKE SPORTSBIL
Interessen for Thunderbird ble mye større enn hva Ford ventet seg.
De fleste som for første gang så den nye bilen under Detroit auto show i februar 1954, trodde at Ford hadde sin elegante bil klar
for serieproduksjon, men det var en vel skjult hemmelighet at så ikke var tilfelle. Seks måneder før den planlagte
produksjonsstarten, 9.september 1954, gjensto ennå mange tekniske detaljer som skulle løses.
Selv ikke i midten av august hadde man bestemt om T-Birden skulle utstyres med en bred kromlist langs karosserisidene av
samme type som den karakteristiske V-formede lista som ble brukt på Fairline samme år.
Tidlige PR-bilder viser at bilen skulle ha en slik kromlist, men da produksjonen kom i gang, hadde man gått bort fra dette.
Erfaringer fra den første Corvettens totalt sviktende salg, førte til at Ford ikke benyttet begrepet "sportsbil" i markedsføringen.
En markedsundersøkelse viste at amerikanerne ville ha en luksuriøs bil med personlighet - ikke en sportsbil. Dette gjorde at bilen
ble lansert som "a personal car", en personlig bil.
Til forskjell fra Corvette ble Thunderbird også bygd sammen med vanlige biler på løpende band. Budd Company i Philadelphia,
leverte karosseriene, som ble montert av helt vanlige bilarbeidere. Alt for a gi kjøperne "value for money", het i Henry den 1. ånd.
Thunderbird med V8-motor og en lang rekke av luksustilbehør som servostyring, servobremser, elektriske vindusheiser og
en 3-trinns manuell girkasse med elektrisk overgir som standard utstyr, ble derfor ikke mer enn 10 dollar dyrere enn
en Corvette uten noe som helst luksus. Alt talte for Fords tordenfugl!

Fra produksjonsstarten, 9.september 1954, og ut året, ble det produsert 3.546 T-Birds, totalt i hele modellåret 1955, 16.000 biler.
 

Thunderbird 1955-modell
Likheten med Fairlane fra samme år er også bakfra påtagende, øvre del av bakskjærmene og baklysene ser nøyaktig like ut.

KRAV OM FIRE SITTEPLASSER
Allerede før den første Thunderbirden rullet av samlebåndet i
Wixom Assembly Plant, hadde Fords president, Robert S. McNamara
gitt ordre om at neste generasjon Thunderbird -planlagt som 1958 modell, skulle være 4-seters. McNamara hadde også helt rett.
Ungdommene som svermet for tøffe sportsbiler på begynnelsen av 50-taIlet, stiftet familie noen år senere. Da måtte entusiasmen
vike for livets realiteter.
50-årene var en fantastisk tid, der både formgivning og fargesetting av amerikanske biler virkelig tok av, særlig mot slutten av tiåret.
 I 1955 var ennå tøylene ennå relativt stramme, og Thunderbirden kunne bestilles i bare fem ulike farger : Raven Black, Torch Red,
Thunderbird Blue, Snowshoe White og Goldenrod Yellow. Matchende innredninger fantes i rødt/hvitt, svart/gult,
svart/hvitt og blå/hvitt.
To år senere, i 1957, fantes del hele 16 ulike fargenyanser i bestillingskatalogen, blant annet
Dusk Rose - solnedgangsfarget rose, som bildet under viser.
 

I 1957 ble Thunderbird-emblemet flyttet fra bak- til fremskjermene.


MODIFISERT MERCURY-MOTOR

  At den nye Thunderbirden skulle utstyres med
V8-motor var en gitt forutsetning.
Ford presenterte sin nye OHV V8 (toppventilert)
i 1954 modellene - etter amerikansk målesokk,
en relativt liten motor på 239 kubikktommer (cid),
3,9 liter, med en effekt på 130 hestekrefter SAE
Denne motoren ble kalt Y-blokk.
Denne forholdsvis svake motoren i en ny sporty
luksuriøs bil, ble vurdert for svak og Ford valgte
derfor å modifisere Mercurys versjon av Y-blokk
motoren, en 256 cid på 161 hk.
Denne ble forstørret til hele 292 cid, 4,78 liter og
198 hestekrefter.
Med dette slo Ford nok en gang Chevrolet,
som samtidig lanserte sin nye 265 cid V8-er
i 1955 modellene.
Nok en gang, litt av et lykketreff.

LUKSUS BEDRE ENN BRA VEIEGENSKAPER
Med sin egenvekt på 1610 kg, ble T-Birden knapt noen racerbil. Akselerasjon fra 0 til 100 km/t på 11,5 sekunder og toppfart
oppgitt til 200 km/t, var etter tiden likevel å anse som meget bra. Den "gnistrende akselerasjonen" som Ford beskrev i sine annonser,
var  sammenlignbare med Corvettens prestasjoner. Men da kjørte Thunderbird-sjåføren betydelig mer trivelig og lukseriøst.
På den andre siden var den nye Forden ingen løpsvogn. Den tunge V8-eren gjorde Thunderbirden, fremtung, og understyrt.
Ford bekymret seg mindre om dette. Justerbart ratt, elektriske vindusheiser og overgir, var detaljer som imponerte kundene mye mer.


Ett flott eksemplar av en norskregistrert '55 T-bird, som også har besøkt vårt treff.
Her, bilde fra 50-årsmarkeringen av modellen i Gerianger, i 2005.

Thunderbird 1956-modell ble en forbedret '55 med mange av premieremodellens feil eliminert.
 

Karosseriet er identisk med få unntak. Indianerfuglen kommer som panseremblem.
Bakerst på  fremskjermene kommer luftinntak til kupeen og små vindavvisere ved siden av frontruten.
Baklyktene følger Fairlanes endringer. Reservehjulet blir tatt ut av bagasjerommet og satt oppreist på støtfangeren,
eksosrørenes ender, flyttes ned under bilen. Hard toppen gis runde sidevuinduer.

KABRIOLET OG HARD-TOP
Nesten alle Thunderbird-ene ble levert bade med tøy-kalesje og avtagbar hard-top produsert av glassfiber.
Hard-topen var først og fremst tenkt for kaldere klima og montering under lengre perioder, den kunne jo ikke stues unna inne i bilen.
Hard-top taket ga imidlertid problemer med sikten. For ikke a ødelegge takets linjer, besluttet man seg å montere runde vinduer i
det bakre sidepartiet på 56-modellen. Disse vinduene blir kalt Opera-vinduer.
Thunderbird 1956-modell fikk også 12 volts elektrisk anlegg.
For å gjøre det litt mer behagelig å kjøre Thunderbirden "nedcabbet", monterte man såkalte wind wings, eller vindavvisere
i frontrutens bakkanter. Disse forandrer luftstrømmen rundt sitteplassene og reduserer vinddraget.
Motoreffekten økes til 202 hk og som tilleggsutstyr kunne man velge den litt større 312 cid Mercury-motoren på hele 225 hk.

1957 ble det siste året for den lille 2-seters Thunderbirden.

 
Ford ville markere at de vanlige personbilene hadde fatt et helt nytt og større
karosseri og endret Thunderbirden etter samme mønster. Bilen fikk også tyngre
front med spisse horn på støtfangeren. Imidlertid besluttet man etter flere mislykkede
modeller a beholde fremskjermer og panser uforandret. Et lengre bakparti omkranset
av to finner, økte bagasjeplassen noe som medførte at reservehjulet igjen kunne flyttes
inn under bagasjelokket.
  Innredningen fulgte stilen fra 1955, med en bred siselert
plate midt på instrumentbordet som strakk seg ned til midt
på dørene på begge sider. Instrumenteringen ble imidlertid
byttet ill 56-modellens elegante garnityr med hvelvet polstring
over runde instrumenter.
En turteller skulle en sportslig bil ha, en liten turteller sitter
lengst ned til venstre.Radioen, en Volumatic Signal Seek er
selvsøkende, tenk det i 1957!
Radioen har også automatisk volumregulering, slik at lyden
i radioen automatisk blir høyere med økt fart.
     
  Effektkrigen var nå i full gang i Detroit. Corvette fikk drivstoffinnsprøytning, og ytet i kraftigste versjon hele 283 hk av Chevrolet åtterens 283 kubikktommer.
Ford valgte å trykklade den allerede sterke 312 cid-motoren.

De effektsugne kunne kjøpe en 300 hesters motor utstyrt med McCulloch sentrifugalkompressor.
En Thunderbird med dette utstyret, var virkelig The King of the Road i 1957.

Mer avslappede Thunderbird-kjøpere kunne kjøpe 245 hesters 312-motoren med 9,7:1 i kompresjonsforhold, kalt Thunderbird Super V8.

1957 ble også det siste produksjonsåret for Fords Y-blokkmotor. 57-modellen ble også den hittil mest populære T-Bird-modellen.
Så populær var den, at Ford bygde 2-seters 57-modeller tre måneder etter at produksjonen av 4-seters 58-modeller startet.
Den siste rullet av bandet 13.desember 1957. Totalt ble det solgt hele 21.380 eksemplar av 1957-modell Thunderbird.

Skjematisk oversikt over produksjon av The Classic Birds i tidsrommet 1955 - 1957

Produksjonsår Karosseritype Karosserikode Produksjonstall Pris i US $
1955 2-dørs kabriolet 40 16.155 2.944
1956 2-dørs kabriolet 40 15.631 3.151
1957 2-dørs kabriolet 40 21.380 3.408

Totalt produksjonstall for Classic Birds

53.166  

Square Bird 1958 - 1960
Ford bestrebet seg nå på å bygge den nye Thunderbird som en  rommelig, men likevel kompakt bil.
Ettersom Thunderbird nå var opprettet som en  egen avdeling hos Ford, hadde kravet om likhet med øvrige Forder, også minsket.
Resultatet ble noe helt nytt: En sporty bil med selvbærende karosseri. Bilen ble større enn sine forgjengere, men likevel ikke fullt
så stor som Fords "full-size"-modeller. Med krav om god komfort, rommelig interiør og stor bagasjeplass,
fikk man helt nye spilleregler. Løsningen kom til å bli et selvbærende karosseri. Riktignok ble Lincoln allerede på 30-tallet bygd
selvbærende, men å bygge en totonnsbil med moderne krav, var noe helt annet. Selvbærende karosseri ga to fordeler,
først og fremst lavere vekt, men også at bilen kunne bygges lavere.
At rammen ble borte, gjorde at dørken kunne senkes nærmere 15 cm, noe som naturligvis ga hele bilen en lavere profil.
Bakkeklaringengen kunne senkes til bare 15 cm. Ulempen var at man måtte forsterke mellomakseltunnelen skikkelig for a gjøre
karosseriet stivt nok. Men ved å forsyne tunnelen med en pen konsoll, og montere separate fremstoler, ble problemet elegant løst.
Å bygge en så lav og bred bil selvbærende, spesielt som cabriolet-modell, viste seg å være vanskeligere enn hva utviklings-
avdelingen hadde regnet med. De første prototypene bøyde seg ned på midten, og punktsveisene ga etter.
Først etter en rekke forsterkninger ble resultatet det man ønsket.
Karosseriene til den nye store Thunderbird, ble bygd akkurat som tidligere av Budd Company i Philadelphia,
og fraktet med jernbane til enten Dearborn- eller Wixom-fabrikkene utenfor Detroit i Michigan.
Der ble de, også som tidligere, montert side om side det øvrige produktspekter.
 


To 1958 modeller med manuelle kabrioleter, automatiske ble ikke tilgjengelig før på 1959 modellen

Fords satsing på en 4-seters Thunderbird med
selvbærende karosseri, ble var svært heldig.
Salget økte voldsomt, og 198.191 biler ble produsert av årsmodellene 1958, 59 og 60.
Denne karosserivarianten blir kalt  Square-Bird.


Klikk på ID-platen og du kan se i detalj hvilke modeller som var tilgjengelig.

 

 

AUTOMATISK CABRIOLET
Ford hadde lagt ned store summer i utviklingen av sin Retactable Hardtop, eller Metall cabriolet.
Den gang en unik løsning, der hele ståltaket ble brettet dobbelt og lagt ned i bagasjerommet ved hjelp av  meget sinnrik mekanikk, bla. bestående av 100 meter kabel, 10 releer og 3 elektriske motorer.
Denne løsningen ble første gang tilgjengelig i 1957 på Fairlane, som da i tillegg bar navnet Skyliner. Dette varte til og med årsmodellen 1959.
Denne løsningen ble dessverre ikke tilbudt på  Thunderbird, men man overførte mekanikken, mens selve taket var av tekstil.

Billedserien til høyre viser en sekvensiell studie av automatisk nedbretting av taket på en 1960-modell

 

EN RIKTIG GEVINSTMASKIN
Produksjonen av den nye 4-seters Thunderbird formelig eksploderte på slutten av 50-tallet.
Man gikk fra 37.892 produserte biler i 1958,
til 67.456 i 1959
og hele 92.843 i 1960.
Det var en fantastisk rekord som innebar oppsiktsvekkende gevinster for Ford.
Fra den synsvinkelen val det ingen tvil om at 4-seters Thunderbird var en heldig satsing.
En pen bil, riktig priset, som passet bilkjøpere av alle kategorier.
 

På motorsiden vokste motorene med bilen.
Fra begynnelsen var det meningen at Square-Bird skulle leveres med samme motor som Edsel,
den sterke E-400 motoren på 361 cid, men valget falt på Fords standard 352 cid V8-er som nå ytet hele 300 hk.
En motor som skulle være stor nok til for å kunne gi
Thunderbirden gode fartsressurser.
Denne motoren er standard motor i alle tre årene, mens 430 cid fra Lincoln ble tilgjengelig på 1959og -60 modellene.



Over, en 1960-modell square-bird Convertible
utnefor sitt produksjonslokale.

 






 

 

1959- og 60-modellene
av T-Birds har Thunderbird-emblemet på dørene.
Den forkrommede rakett-spissen som smykket 59-modellen, forsvant i 1960.
I 1959 er det "in" med reservehjulet stående på støtfangeren igjen. Dette
var mulig tilvalg som ekstrautstyr.

 

 

I 1959 og -60 var den kjempemessige 7-liters Lincoln V8-eren på hele 350 hk, tilgjengelig mot et pristillegg.
350 hester og et enormt dreiemoment gjorde denne langtfra lette 1960-modellen til en skikkelig potent bil.

Skjematisk oversikt over produksjon av The Square Birds i tidsrommet 1958 - 1960

Produksjonsår Karosseritype Karosserikode Produksjonstall Årsproduksjon Pris i US $
1958 2-dørs hardtop* 63A 35.758 39.892 3.630
2-dørs kabriolet** 76A 2.134 3.914
1959 2-dørs hardtop 63A 57.195 67.456 3.696
2-dørs kabriolet 76A 10.261 3.976
1960 2-dørs hardtop*** 63A 80.938 92.798 3.755
2-dørs kabriolet 76A 11.860 4.222

Totalt produksjonstall for Square Birds  

166.146  

* Produksjon av 1958 2-dørs hardtop, startet den 13. januar 1958
** 1958 2-dørs kabriolet, ble introdusert i juni 1958
*** I 1960 ble 2.536 2-døs hardtop-er levert med soltak.
 

Bullet Bird 1961 - 1963

I 1961 var det tid for et nytt modellskifte.
Ikke like omfattende som i 1958, men likevel et helt nytt karosseri med nye spennende former.
Et design fra begynnelsen av romfartsalderen, noe man kan trekke klare assosiasjoner til når en ser på bakskjermene og bakenden.

Den nye T-Birden ble utvilsomt en av 60-tallets vakreste biler med en fin blanding av typisk amerikansk design.
Moderne tilbehør som justerbart ratt, transistorradio, fartsholder (cruisekontroll) og mange andre luksusdetaljer, gjorde disse
nydelige bilene til biler som blir satt pris på av samlere verden over.

Årlige endringer er fortsatt gjeldende, i 1962 er det litt annen dekor på bakskjermene, samt at Thunderbird symbolet pryder
forskjermene. På denne Sports Roadster, var eikehjulene var standard, mens hjuldekselet på bakhjulene var ekstrautstyr
 
  Bildet viser et av de, i dag høyt prisede
Sports Roadster-eksemplarene, som ble produsert
i 1427 stk i 1962, og 455 stk i 1963.
Sports Roadster var i utgangspunktet ordinær kabriolet,
hvor et avtakbart glassfiberdeksel som dekket baksetet
ble montert, og dermed forvandlet bilen til 2-seters.
En annen karoserivariant var denne Landau,
som ble tilgjengelig i 1962, i utgangspunktet,
en ordinær 2-dørs hardtop, som ble utsyrt
med vinyltak og den S-formede dekoren på takstolpen, noe som ga inntrykk av en
gammeldags cabriolet.

I 1963 feiret Ford Motor Company sitt 60 års jubileum, det med å fremstille bil nummer 60-milioner i den totale produksjon.

Små designmessige endringer er å se på 1963-modellen også.
Thunderbird navnet erstatter ribbene på bakskjermene,
mens man fortsatt må ha med denne ribbeaktige dekoren,
nå tilbake på dørene, slik Square-bird hadde i 1958.
Karoserisidene har også en litt annen pressing.

På motorsiden ble den nye 390 cid åtteren eneste alternativ hele modellserien, med 300 hk som standard.
Midt i modellåret 1962, ble en Thunderbird Special tilbudt, med den såkalte M-versjonen av 390 cid motoren,  med en ytelse på hele 340 hk.
Denne ble produsert i kun 37 eksemplar.

Produksjonstallene viser totalt en liten økning i forhold til Square-Bird og det er i seg selv meget bra,
men Ford begynner i 1964 å merke konkurransen fra GM i større grad. Særilg merkes at
Pontiac Grand Prix og Buick Riviera selger godt, noe salgstallene for Tunderbird gjenspeiler.

Skjematisk oversikt over produksjon av The Bullet Birds i tidsrommet 1961 - 1963

Produksjonsår Karosseritype Karosserikode Produksjonstall Årsproduksjon Pris i US $
1961 2-dørs hardtop 63A 62.535 73.051 4,170
2-dørs kabriolet 76A 10.516 4.637
1962 2-dørs hardtop 63A 68.127 77.971 4.321
2-dørs Landau 63B * 4.398
2-dørs kabriolet 76A 8.457 4.788
2-dørs Sports roadster 76B 1.427 5.439
1963 2-dørs hardtop 63A 42.806 63.313 4.445
2-dørs Landau 63B 12.139 4.548
2-dørs Special Landau 2.000 4.748
2-dørs hardtop*** 63A 5.913 4.912
2-dørs Sports roadster 76A 455 5.563

Totalt produksjonstall for Bullet Birds

214.375  

* Produksjonstallene for 1962 2-dørs Landaue ikke spesifiserte, de inngår i tallene for 2-dørs hardtop
 

Flair Bird 1964 - 1966

I 1964 kom fjerde generasjon Thunderbird. Også denne ble produsert i tre år.
Nok en gang kan man se at slektskapet til Fairlane er nære.
Typisk for designet er at USAs sterke engasjement i romforskningen også gjenspeiler seg i dette karosseriet.
Designet blir også på enkelte plasser kalt Jet Bird. '64-årsmodellen selger meget godt, hele 92.465 eksemplar totalt.
Man fortsetter med samme motor, 390 cid V8-eren på 300 hk, som kom i 1961 og Cruise O matic- automatgirboks,
som har hengt med siden 1958.

  Det ble fortsatt tilbudt to hard top-utgaver, standard og Landau,
som vist her.
På Landau-utgavene beholder man særtrekket med  vinyltak forsynt med en S-dekor, som kan gi inntrykk av å være en kabriolet. Dette kom allerede på '62 Landau.
  I tillegg tilbys som alltid en kabriolet-utgave.
'64 convertible selger meget bra, nær en dobling i forhold til '63-utgaven, med hele 9.198 eksemplar.

 

  Til sammenligning, her er '64 Fairlane 500 Sports Coupe hardtop.
Den koster riktignok bare litt over halvparten i forhold til T-bird hardtoppen.
$2.502, mot $4.486
Hvis vi sammenligner med nybilprisene i Norge på samme tid, måtte nordmennene ut med omtrent det samme for en ny Volvo Amazon, som amerikanerne fikk en ny T-bird for.

1965

Se på denne 1965 Limited Edition Special Landau.
Til tross for dette elegante designet, greide ikke årsmodellen å følge opp salget fra 1964.
Salgstallene faller med nesten 20.000 eksemplar til 74.972

  1965 Limited Edition Special Landau, var tilgjengelig i denne "Ember Glo" metallik lakk eller Wimbledon white, som på bildet over.
Ellers for 1965-modellene kom servo- assisterte bremser med skiver foran.
Kabrio-utgavene kunne etterutrustes med "Sport Tonneau", et deksel som dekker baksetene i nedkabbet tilstand, inspirert av Sports Roadster utgavene av Bullet Bird.
Ellers er Thunderbird-emblemet flyttet fra fram- til bakskjermene. Framskjermene er forsynt med en falsk lufteribbe.
På drivverksiden er tre-trinns automatgir,
"3-speed dual range automatic" den store nyheten.
      
    Under, et fint eksemplar av en '65 "Sport Tonnau"
 
 

1966

  1966 er det siste modellåret for The Flair Birds, og de falske lufteribbene borte, det samme er Thunderbird-symbolet.
Av nyheter i designet, er ny front og heldekkende baklykter.
Salget faller med ytterlige 5.000 eksemplar til 69.176.
Vi skal i denne sammenheng huske at Mustang er i sitt andre hele produksjonsår og salget av denne går virkelig godt.
Mustang er tilgjengelig både som hardtop, kabriolet og fastback-utgaver med fire motoralternativ og  et massivt, individuelt utstyrsprogram.
Det er klart dette tar mange potensielle Thunderbird-kunder. Dessuten er Mustangen vesentlig rimeligere, med priser fra $ 3.300.
Mustang selger hele 607.568 eksemplar i 1966

Det ser nå ut som om Ford benytter
T-bird for å vinne erfaring med
en ny motor som senere, i 1968,
ble tilgjengelig i Mustang.
T-bird kommer i '66 med en meget kraftig
428 cid (7,01 L) åtter på 345 hk.

 

Skjematisk oversikt over produksjon av The Flair Birds i tidsrommet 1964 - 1966

Produksjonsår Karosseritype Karosserikode Produksjonstall Årsproduksjon Pris i US $
1964 2-dørs hardtop 63A 60.552 92.465 4.486
2-dørs Landau 63B 22.715 4.589
2-dørs kabriolet 76A 9.198 4.853
1965 2-dørs hardtop 63A 42.652 74.972 4.394
2-dørs Landau 63B 25.474 4.495
2-dørs Special Landau * 4.695
2-dørs kabriolet 76A 6.846 4.851
1966 2-dørs hardtop 63A 13.389 69.176 4.395
2-dørs Town hardtop 63C 15.633 4.451
2-dørs Town Landau 63D 35.105 4.552
2-dørs kabriolet 76A 5.049 4.845

Totalt produksjonstall for Flair Birds

236.613  

* Produksjonstallene for 1965 2-dørs Limited Edition Special Landau ikke spesifiserte,
   de inngår i tallene for 2-dørs Landau, men antas å være ca 4.500

 

The Glamour Birds 1967 - 1971
I 1967 kom femte generasjon Thunderbird og den mest radikale endringen siden 1958.
Det er nå slutt selvbærende karosseri, til fordel for en mer tradisjonell karosseri på ramme-løsning.
Borte er også kabriolet-utgavene, sviktende salg i '65 og '66 samt mere fokus på sikkerhet i sin alminnelighet er bakgrunn for dette.
Nå varer serien i hele 5 år og 4-dørs karosseri er for første og siste gang tilgjengelig. Nå blir Thunderbird- konseptet et helt annet enn
hva serien tidligere har vært. Spesialiteter som skjermede hovedlys og "suicide" bakdører på 4-dørsutgavene.
Denne nett-mesteren må tilstå at han har problemer med å se at det er den samme karosseriserien som fortsetter i 1970 og '71.
Da får begrepet "Spiss-Ford" får ny mening, da frontene på tordenfuglene virkelig ser ut som fuglenebb .
("Spiss-Ford" var et begrep som ble benyttet på Fords roadster-utgaver av  model N, R og S, i 1906 - 08,
som hadde helt spisse bakender.) Like fullt, begrepet
"Glamour Bird" benyttes blant innvidde,
for hele produksjonsperioden 1967 - 1971.
Interessant er det også å merke seg at tyskerne kommer med en lignende "spiss-front"
da den såkalte "Knudsen-Taunusen lanseres i 1970.
Knudsen, etter
Semon E. "Bunkie" Knudsen, som i 19 måneder er styreformann i Ford Motor Company, i '68 og ,69.
Nå var det slik at denne Knudsen, hadde en meget stor nese, så kanskje det var den som var modellen for disse "nebb-bilene"

  Markedet tar faktisk godt imot den nye Thunderbirden.
Første produksjonsår selges hele 77.956 eksemplar,
en økning nesten 9.000 biler i forhold til foregående år.
Her en '67 Landau-hardtop, som står for salget av 37.422 biler, mens
  4-dørsutgaven også selger bra, hele 24.967 eksemplar.

 

 


68 Landau sedan

  69 ht


70 Landau


71 Landau


72 Landau


73 ht


74 ht


74 ht bakfra


75 ht


76 ht


77ht


77 Landau


78 Diamond jubile edition


79 Heritage edition


6 generasjoner, fra venstre en Big Bird, ('72 - '76), Bullet Bird ('61 - '63), Square Bird ('58 - '60) Classic Bird ('55 - '57)
ytterst til høyre en Flair Bird ('64 - '66) og foran, en Fashion Bird, ('77 - '79),
Inninmellom her,  mangler Glamorbird ('67 - '71).

Kronlogisk inndeling i de forskjellige karosseridesign er som følger:
1955 - 1957  The Classic Birds
1958 - 1960  The Square Birds
1961 - 1963  The Bullet Birds
1964 - 1966  The Flair Birds
1967 - 1971  The Glamour Birds
1972 - 1976  The Big Birds
1977 - 1979  The Fashion Birds
1980 - 1982  The Box Birds
1984 - 1988  The Aero Birds
1989 - 1997  The Super Birds
1998 - 2001
 Ikke i produksjon
2002 - 2007? The Modern Birds


80 Town Landau


80 ht


80ht


81 Heritage edition


82 Heritage edition


83 Heritage edition

 


83ht


84 Fila


85 base


86 anniversary edition


87 lx


87 tc


88


88 5,0l V8


89 base


89 lx


89 sc


90 35 anniversary edition


91 sc


91lx 50v8


92


93


93 Lincoln Mark 8


94


95


95


96


1997 lx Siste produksjonsår i en sammenhengende rekke fra 1955


97NASCAR Startnr 2 ble kjørt av Rusty Wallace, han kjørte Ford i en årrekke, men kjører nå Dodge - fortsatt med startnr. 2


2000 modell prototype av The Modern Bird, som kommer på markedet i 2002


2000 prototyp


02 NM


02


02 int


03


04

  Nedenfor kommer en billedserie som faktisk er tatt under avsparket for den offisielle 50-årsfeiringen på Wixom assembly plant den 5. november 2004.
Bildene er tatt av visepresident i
Thunderbird Touring Society Of North America, Hr. Gordon Robinson